Aftenposten sprer konspirasjonsteori

Aftenposten sprer konspirasjonsteori om Julian Assange

 

Vi lever i en tid der desinformasjon og propaganda preger mye av den utenriks- og sikkerhetspolitiske samtalen. Falske nyheter og konspirasjonsteorier spres på sosiale medier, mens såkalte alternative medier anklager hovedstrømspressen for å være feige og lite maktkritiske. I en slik situasjon skulle man tro at den fjerde statsmakt ville være svært forsiktige med å bidra til at konspirasjonsteorier blir spredd.

 

En slik varsomhet velger Aftenposten å avstå fra i Kristoffer Rønnebergs bakgrunnsanalyse av utleveringssaken mot WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange 29. oktober. I stedet bidrar Rønnebergs artikkel til å holde liv i konspirasjonsteorien om forbindelsene mellom Assange, WikiLeaks, Donald Trump og Russland, ofte referert til som Russiagate. Kort fortalt dreier denne konspirasjonsteorien seg om at det var russisk etterretning som forsynte WikiLeaks med Hillary Clintons e-poster under presidentvalgkampen i 2016. I tilknytning til dette, passer Rønneberg på å nevne at Trump en gang ropte «I love WikiLeaks», akkurat som om Trumps mange utbrudd alltid peker mot en bevist sammenheng i den ene eller andre retningen. I tillegg skrives det at Assange skal ha hatt flere møter med Trumps sønn mens Assange var i asyl i Ecuadors ambassade i London. For å stadfeste inntrykket av at Asange er koblet til Russland, skriver Rønneberg 29. oktober: «Andre ser på Wikileaks-grunnleggeren som en politisk aktør som løper Russlands ærend». Påstanden er altså ikke belagt med noen navngitte kilder, kun en henvisning til «andre», en journalistisk praksis man forventer at en avis som Aftenposten avstår fra. På spørsmål til Rønneberg på Twitter, svarer han dagen etter publiseringen av artikkelen at det er «ukontroversielt at mange mener dette». Fortsatt uten å konkretisere hvem som peker på denne påståtte forbindelsen i dag. Aftenposten holder rett og slett liv i en konspirasjonsteori som ikke har noe med den pågående utleveringssaken mot Assange til USA å gjøre. USAs tiltale mot Assange handler om eks-soldaten Chelsea Mannings lekkasjer til WikiLeaks i 2010, avsløringer som Aftenposten selv trykket og derfor kjenner godt til. Tiltalen har ingenting med Russland å gjøre. Faktisk var det Trumps administrasjon som reiste de 18 tiltalepunktene mot Assange for brudd på USAs spionasjelovgivning, noe Rønneberg heller ikke nevner i sin artikkel. Dette gjorde Trumps folk etter at Obama la vekk saken da han innså hvilke konsekvenser en dom mot Assange ville få for verdenspressens mulighet til å avsløre alvorlige forbrytelser begått av statsmakter.

 

Klassekampen er den eneste norske dagsavisen som har dekket utleveringssaken bredt, jevnt og kontinuerlig, og Klassekampen har vært forbilledlig klare på at tiltalen mot Assange har enormt skadelig potensial og nedkjølende effekt på varslerinstitusjonen og pressens frihet. Mens Klassekampen dekket utleveringssaken bredt gjennom hele den uka ankesaken pågikk (27. og 28. oktober), kom Aftenposten på banen fredag 29. oktober med en kommentar av Harald Stanghelle og den nevnte artikkelen av Rønneberg. I sin kommentar er Stanghelle prinsipiell og tydelig med tanke på hvor stor trussel amerikanernes anklager og tiltale mot Assange er for pressefriheten og varslerinstitusjonen. I Rønnebergs tekst, virker det på sin side som Aftenposten lytter like mye til konspirasjonsteoretikere som professorer som Gisle Selnes og Rune Ottosen, presseorganer som Reportere uten grenser og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty. Dermed får inntrykket av at Assange egentlig er en russisk agent, og ikke en fengslet journalist, varsler og publisist som risikerer å sitte resten av livet sitt i fengsel for å ha avslørt USAs krigsforbrytelser, feste seg hos Aftenpostens lesere. Noe som er svært uheldig i en tid da pressen burde være de siste til å spre udokumenterte teorier om konspirasjoner. Da Aftenposten heller ikke vil trykke dette innlegget, blir sannsynligvis inntrykket avisen skaper, videreført og opprettholdt blant leserne av Norges største papiravis.