Lydersen brukte sin verdifulle taletid på radioen sin å harsellere over hvor dårlig jobb det amerikanske barnevernet hadde gjort i denne saken, som utspilte seg slik: En norsk mann bosatt i USA skulle ta med det syke småbarnet sitt til legevakta, men storesøster på 6 år nektet å være med. Mannen, som på dette tidspunktet var alene med barna, valgte å la datteren være alene hjemme. Forskrekket ble han, da han oppdaget køen på legevakta. Etter å ha forklart situasonen, ba han derfor ærbødigst om å få komme først i køen. Det fikk han, men da han skulle betale kunne de ansatte ved legevakta opplyse om at han var blitt meldt til barnevernet for grov omsorgssvikt. Resultatet: en rekke uanmeldte besøk fra barnevernet de nærmeste år, og mannen og hans kone kan ikke arbeide med barn i mange år. Hårreisende, mente Lydersen; en parodi på et barnevern.
Men hvorfor det? Hva er barnevernets oppgave, om ikke å beskytte barn fra omsorgssvikt og overgrep fra egne foreldre? Denne mannen lot en 6 år gammel jente være alene i en leilighet i en stor amerikansk by, og samme hvor moden hun er for alderen, er dette barnet altfor ungt til å være alene hjemme, selv for en kortere tid. Hva om det ble brann, innbrudd, hva om hun falt og skadet seg? Hun skulle se på tv, men hva om hun ikke gadd dette mer og bestemte seg for å utforske deler av leiligheten som vanligvis er forbudt område for henne, områder der hun kan skade seg? De fleste ulykker skjer som kjent i hjemmet, og hvis du ikke klarer å få med deg ditt eget barn på legevakta og viser en så stor ettergivenhet og mangel på dømmekraft, er det helt på sin plass med en ripe i forelderlakken.
Håper Asta Busingye Lydersen bruker sin stemme til å fremme en mer verdig sak i fremtidens kåserier. Samtidig brakte hun en sin egen store uvitenhet og sin egen skjødesløse holdning for dagen, noe hun for så vidt skal ha takk for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar